iPod og metro/tog

Jeg har hatt et par turer på s-tog og metro på kveldene. Det å ta s-toget når det er halvtomt er egentlig en deilig opplevelse - i motsetning til å gjøre det i rush-tiden, når det bare er en plage.

Om kvelden kan man sitte for seg selv - og ha stort sett hele kupeen alene.

Det mest fasinerende for meg er ikke det å ha toget nesten for seg selv. Det er heller å sitte med iPod på. Plutselig kommer det en sang som passer helt perfekt til settingen man er i. Når jeg sitter tilnærmet alene på s-tog eller metro er det stort sett rolige sanger som gir en følelse av ensomhet. Across the Universe av Rufus Wainwright er en av disse sangene. (Eller, det aller meste av Rufus Wainwright, kan vel heller sies å være mer korrekt.) Det finnes også mange andre sanger som dette. Sanger som man hører på, og den settingen man befinner seg i, fører til at man kan føle at man er midt i musikkvideoen som hører til sangen.