Løse hunder

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har et komplisert forhold til hunderasen. Jeg kan telle på en hånd, de hunder jeg har vært borti, og husker med glede. Så er jeg også da allergisk, i tillegg til å være hundeskeptiker.

Litt av grunnen til at jeg er hundeskeptiker kommer av løse hunder. Det er ikke gøy å gå tur, og få en spinnvill hund løpende i mot seg. Så lenge man ikke ser noen synlig eier, og ikke kjenner til hundens atferdsmønster, mener jeg at det er vanskelig å kjenne seg komfortabel med situasjonen.

Kjære hundeeier - det hjelper ikke at du kommer løpende, småpesen, etterpå, og sier at hunden din er så snill, så snill. Som hundeskeptiker har jeg mye større tålmodighet når dette blir påpekt på forhånd - mens du har hunden i bånd... så kan den heller slippes løs når det er sikkert, og du vet du har kontroll.

Det hjelper heller ikke at noen later til å tro at båndtvang-regler ikke gjelder for deres hund.

Etter en del år i Kongens by, har jeg dog begynt å forandre mening. Jeg vil fremdeles kalle meg hundeskeptiker, men velger ikke å gå en annen vei hvis jeg ser en løs hund. For så langt, så har de løse hundene her i byen vist mye mer folkeskikk enn en del av hundeierene hjemme. De er som regel mer opptatt av seg og sitt, enn å gå bort til hvert menneske de måtte se. Og priset være dem for det.

Vinter i København

Jeg innser hvor mye av bloggingen som handler om transportmidler. Årsaken til det er forsåvidt ganske enkel - det er noe som brukes ofte her i byen. Ikke nødvendigvis bil, da bil i København som student ikke er det mest praktiske. Tog. Buss. Metro. Sykkel - alle transportmidler som brukes av undertegnede.

Det deilige med København i så måte, er at man kan sykle nesten over alt. Det er flatt og greit, og distanser som er lange på kartet er ikke nødvendigvis det når man sykler. Problemet kommer om vinteren. Det er få ting som er mindre vemmeligt enn å sykle i den københavnske vinden når den blåser som verst. Så langt i vinter har vi vært uten snø, men vinden har til gjengjeld vært ekstra ufyselig.

For tre år siden var det ekstra ille med snø på Sjælland - Kastrup stengte, broene stengte… vel egentlig det meste av transport system var nede. Selv var jeg på kino den kvelden det startet å snø, og det har ført til at jeg, i ettertid, unngår buss i København når det snør. Så får man heller ta apostlenes hester i bruk.

I dag var det første dag med skole siden midt i desember (en eksamen i januar, men ellers fri) og været føltes som om våren allerede har ankommet byen. En liten kontrast til snøen Mamma og Pappa opplevde i Sirdal i helgen.

Allergi

Innen jeg flyttet til København hadde jeg minimalt med allergiske reaksjoner. Jo da, gressklipping førte til hodepine og kløende nese, men det var begrenset, og kunne bekjempes med å la være.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men vår i København er mye mer potent i forbindelse med pollen enn vår i Stavanger. De siste dagene har involvert hodepine, snufsing, kløende nese og øyne.

Jeg var inne på apoteket i Store Kongensgade i går, og fikk med noen tabletter som gjerne skulle hjelpe. Tok en allerede inne på apoteket, og på sykkelturen hjem kunne jeg kjenne hvordan det hjalp. Yes!

Når historie og nybygg møtes

Som regel sykler jeg til jobb. Det er enkelte ganger det er lettere med buss - i snøstorm for eksempel, selv om det å legge livet i hendene på Københavnske buss-sjåfører i snøstorm forsåvidt er risky nok til tider - men som regel så sykler jeg.

Årsakene til det er mange: Det er billigere enn buss. Det er raskere enn buss. Jeg blir ikke bilsyk på sykkel. Og en sykkeltur om morgenen gir en frisk start på dagen.

Det at sykkelturen er en slags miniatur-tur over Københavns serverdigheter er også en bonus. På veien fra kollegiet (i skjønneste 70-tallsstil) til kontoret (huset i et gammelt herskapshus) sykler jeg forbi Christianshavn med Vår Frelsers Kirke, og Christiania. Jeg sykler forbi Christiansborg (slottet som huser det danske folketinget). Kongens Nytorv skal også passeres, på lik linje med Nyhavn. Når jeg nærmer meg Amalienborg slottsplass, kan jeg så se bak meg, og se den nye opera titte ut over havnen. Foran ligger så Amalienborg med sine fire palæ, og i enden av Frederiksgade ligger Marmorkirken. Det siste strekket over slottsplassen - forsøker man å unngå påkjørsel av turistene så godt man kan.